www.norskboka.no
Olav og Kari
Olav sat heime i åtte år,
- Trø meg inkje for nære -
fyrr han ville si mo'eri sjå.
- På vollen dansar mi jomfru.
Det niende tek'e til lide,
han ville til si mo'eri ride.
II
«Høyrer du, Olav, sonen min:
hosse likar du gifta di?»
«Sosso likar eg gifta mi,
som eg drikk'e bå' mjø' og vin.
Sosso likar eg gifta god,
som kvòr den dagjen å drikke jol.»
«Eg såg henne Kari ride
i gjår med elveside.
Ho ha'e kje anna til hest,
hell kvite bjønnen ho lika best.
Ho ha'e kje anna til beisle-ring,
hell frånarormen ho slengde ikring.»
«Det mune dei på henne ljuge -
Gud nå'e den som slikt trudde!»
«Hosse kan graset på jordi gro,
når sonen må inkje mo'eri tru?«
III
Olav han spring på gangaren grå,
så hastig ri'e han derifrå.
Kari ho ser seg ut so vide,
så ser ho 'n Olav etter halline ride.
Ho gjordest bå' blå og bleik:
«No ser eg Olav at han er vreid!»
Ho skodde si hònd, ho skodde sin fot,
så gjekk ho sin herren syrgjeleg imot:
«Høyrer du Olav, herren min:
hot tidend fekk du hjå mo'eri di?»
«Ho sa, ho såg deg ride
i gjår med elveside.
Du ha'e kje anna til hest,
hell kvite bjønnen du lika best.
Du ha'e kje anna til beisle-ring,
hell frånarormen du slengde ikring.»
«Det mune dei på meg ljuge,
Gud nå'e den som slikt trudde!«
«Hosse kan graset på jordi gro,
når sonen må inkje moe'ri tru?»
Han la til henne med tynnyrtein,
serkjen rivna, og holdet seig.
Han la til henne med tynnyrkvast,
serkjen rivna, og holdet brast.
«Olav, Olav, slå inkje leng'!
No hev eg fengji min hjartespreng.»
Han tok 'a Kari i sitt fang,
så bar han henne på silkjeseng.
«Du dreg'e serkjen utor blo'e,
du sender han til mi mo'er!
Du bed, ho tvær han rein'e
og gifter kje døttrar fleire!»
IV
Kari kom seg til himmeriks dør,
jomfru Mari slepte 'a innafyr.
Jomfru Mari tukka fram ein stol:
«Sit, liti Kari, og kvil din fot!»
«Du tar inkje rydje sess fyr meg,
eg er inkje for god til stande fyr deg.
Eg er inkje trøytt, eg kan vel stå,
men må Olav himmerikje få?»
«Sit, liti Kari, og kvil deg på -
Olav han skò himmerikje få.»
«Eg er inkje trøytt, eg kan vel stå, -
men må Olavs mo'er himmerikje få?»
Jomfru Mari ho svara så:
- Trø meg inkje for nære -
«Olavs mo'er kan kje himmerikje få.»
På vollen dansar mi jomfru.
Liti Kjersti
Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Bendik Felland, Skafså, Mo, Telemark.
1. Liti Kjersti og hendes modir
- Hvem bryder løvet af lindegren
dei leika gulltavl upp å bori.
- Sjell træder hun duggen af jorden
2. Liti Kjersti ho slær på gulltavla så hardt
at kvite mjokkji o brjosto spratt
3. Hør du min kjær dotter hott eg spyr deg
kvi renne mjelki o brjiosto di.
4. De æ' ikkje mjelk som deg synes så
de æ' den mjøren vi drakk igjår
5. Mjelkji å mjøren æ' tvo ulik
mjøren æ bron å mjelken æ' kvit
6. Du tar 'kje liti Kjersti dylje for meg
d'æ bergkungen heve lokka deg.
7. Bergekungen heve lokka deg
så seie du meg gåvune han gav deg
8. Han gav meg eitt rødegullband
de kjem aldri slikt på jomfruarm.
9. [Han gav meg] ein [rødegull]ring
han [kjem aldri slik på jomfru]fing.
10. [Han gav meg] ei kåpe så blå
ho [kjem aldri slik] på kyrkjegår.
11. Så gav han meg ei horpe så fin
den ber eg uti mitt ermelin.
12. Han gav m[eg] ei h[orpe] så hull
som jeg skal lege på når eg æ' sorgefull.
13. Gav han [deg ei horpe så] fin
du leikar deri for kjær moderen din.
14. Dæ fyste liti Kjersti rørde mæ streng
de høyrde bergekungen fyri si seng.
15. [Dæ fyste liti Kjersti rørde mæ] note
[de høyrde bergekungen] fyri sitt bor.
16. Bergjekungen kjeme seg riand i går
liti Kjersti ute fyr hånom står.
17. Han slo ti hæna på hvide kinn
så bloi de skvatt på skarlakskjinn.
18. Høyr du liti Kjersti hott eg spyrje deg må
hott snakka du mæ din moder igår.
19. Eg snakka 'kje anna mæ moderen min
ho ba' eg ville saume hæna skjurta fin.
20. Bergekungen gjorest i hendanne sterk
han sette liti Kjersti uppå sin hest.
21. Dei rei gjænom så myrk ein skog
liti Kjersti gret å bergekungen kvo.
22. [Dei rei gjænom så myrkt] eitt hav
dei såg nått å ingjen dag.
23. Då dei kom seg riand i går
bergekungens dynnir va' slegne i lås.
24. Han klappa på dynni mæ finganne fin
statt upp min kjær datter å slepp meg inn.
25. Statt [upp min kjær datter å slepp meg] inn
no flyt eg heim kjær moderen din.
26. Hass dotter ha på seg stakkjen blå
så skreier ho dei lokun ifrå.
27. Liti Kjersti ho kom seg i stoga inn
der sat hennes sjau døttanne adde i ein ring.
28. Hass dotter ho klappa på høyendi blå
sit her kjær modir å kvil derpå.
29. Hori æ [du fødd å hori æ du bori
å hori æ dine] jomfruklæer [skorne].
30. I Beiarlunden [æ eg fødd i Beiarlunden æ eg bori
i Beiarlunden æ mine jomfruklæer skorne].
31. Hør du min datter hot jeg siger dig
du tappar meg i ei konne mæ vin.
32. Du tappar mjøen i sylvehonn
du legge derni tri ville konn.
33. Den fyste drykken ho derav drakk
då ha' ho Beiarlunden forlatt.
34. [Den] are [drykken ho derav drakk
då ha' ho] bergje i hjarta satt.
35. [Den] tree [drykken ho derav drakk]
då gløymde ho kven hænar ha' skapt.