www.norskboka.no
"hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid"
1. "Hente"
For å hente må vi på en rasjonell måte finne gode digitale ressurser. Litt mer enn å hive inn et søkeord i søkemotoren? Et godt sted er å bruke oversiktene som ligger på www.utdanning.no (se illustrasjon til venstre) og på www.skolenettet.no. Der er det flinke folk som hele tiden oppdaterer gode ressurser i de fleste skolefag.
Etterhvert vil du ha oversikt over mange relevante nettsteder. Jeg vil anbefale at du begynner å bruke noen verktøy som gjør det mulig å følge med på mange nettsteder på en rasjonell måte. Et godt verkøy er Bloglines som kan sammenliknes med et verktøy for oversikts- eller skumlesing. Istedet for at du leter etter informasjon eller "nyhetene", kommer nyhetene til deg. Et tilsvarende verktøy som har mange tilhengere, er Google Reader.
a. Bloglines ( www.bloglines.com )
I stedet for å sjekke hvert enkelt nettsted for å se om det har kommet noe nytt og interessant, legger du dem inn i Bloglines (gå på "Add"). Tallene i parentes forteller deg om det har kommet nye artikler siden sist. I spalten til høyre får du dessuten fram ingresser som gjør at du kan vurdere om artikkelen er så interessant, at den bør leses i sin helhet. Nettaviser, blogger osv. har som regel det man kaller en RSS-feed. Det vil si at hver gang siden eller nettstedet oppdateres, sendes det en informasjonsstrøm til dem som "abonnerer" på RSS'en til nettstedet. Bloglines er et sted der en legger inn RSS-feeden til nettstedene man finner spesielt interessante. Nedenfor finner du noen av Dagbladets RSS-feeder.
Som du ser kan du plukke ut et mindre interesseområde. Er du spesielt opptatt av biler, abonnerer du på artiklene i Dagbladet som handler om akkurat dette.
For hvert nettsted du følger med på, kan du se hvor mange andre som har lagret det i sine Bloglines. Du kan så igjen se hvilke nettsteder de synes er så interessante, at de følger med på dem. (Merk, du styrer selv hvilke favorittnettsteder som du definerer som private og hvem du deler med andre, men tenk delekultur). Jeg har eksempelvis hatt stor glede av å ha tilgang til Blogglinen til en amerikansk lærer! Det sosiale aspektet her er ikke uviktig samtidig er det viktigste her at en raskt kan skumme gjennom store mengder med nettsteder, aviser, blogger osv. osv.
Som en ser er det 284 som har lagt lærerbloggen til Christopher Sessum inn i sine Bloglines. Bloggen hans har forøvrig fått flere priser, så den er vel verd å følge med på! Det er på denne måten at nyheter kan spre seg fort gjennom uformelle nettverk og helt utenom tradisjonelle nyhetsformidlere og nyhetsbyrå. "Join the revolusjon" - finn ditt sosiale og faglige nettverk. Mine Bloglines finner du på: http://www.bloglines.com/public/leifhar
Holde styr på elevblogger
Som en ser på oversikten over de nettstedene jeg "holder øye med", har jeg laget en mappe med elevblogger. 3.klassen min (06/07) opprettet fagblogger i forbindelse med særemnet. Bloglines varslet når elevene hadde oppdatert bloggene sine. Uten en slik varsler hadde det vært uråd å raskt kunne gi tilbake melding på elevenes blogging. (I løpet av de 4 ukene elevene skrev på sine fagblogger og jobbet med særemnene sine skrev jeg 66 responser. Det var travelt, men samtidig meningsfylt å kunne forsøke å gi råd MENS elevene jobbet, ikke komme med alle de "gode rådene" når elevene var ferdig.)
"Clip/Blog This" vil si at man legger noe tilside i et klipparkiv som man så seinere kan gå tilbake til. Man kan også der samtidig skrive inn notater, tanker osv i forbindelse med "klippet" man har lagret.
Fra konsument til produsent?
Det er ikke hovedtema i denne teksten, men en måte å bearbeide det vi "henter", er å bearbeide det i egen blogg. Fra å bare lese, begynner en å skrive på web'en. Finner jeg noe faglig relevant, kan min respons være at jeg sender en mail til en kollega (akkurat som jeg gjorde nettopp da jeg fant et uttall av engelske hørespill som kunne lastes ned på nett), jeg kan lagre det jeg finner på harddisken. Bruker jeg Firefox som nettleser, kan da verktøyet Scrapbook være interessant. Så kan jeg lese det en gang jeg ikke er på nett, men jeg kan også bearbeide og spre informasjonen på min egen blogg, og på den måten bli en aktiv deltaker i blogosfæren. Skal jeg bruke det som del av en skoleinnlevering, er det viktig at jeg har notert hvor stoffet er funnet, slik at jeg ikke tas for plagiering og fusk. En måte å jobbe på da er å fortløpende kopiere inn tekst med lenkeadresse inn i Google notebook som er en nettbasert notatbok i den tidlige fasen i et prosjektarbeid der en fortsatt ikke helt vet hvilket stoff en kommer til å gjøre seg nytte av.
Dette verktøyet har en tilsvarende "sosial" funksjon som i Bloglines, du deler bokmerker/favoritter med andre, og du ser hva de definerer som interessante og verdifulle nettsteder. Problemet med internettet er jo at det er mye bra som vi ikke finner ved hjelp av vanlige søkemotorer, som vi bare "snubler over". Å dele sine funn ved hjelp av http://del.icio.us/leifhar eller www.bloglines.com , kan skape merverdi for alle. Dette gjelder også elever!
Synkronisering av bokmerker/favoritter.
Dette er aktuelt kun hvis du bruker flere maskiner. Du finner et bra ressurs, og vil ofte lagre nettadressen som bokmerke/favoritt i nettleseren. Det er nå flere tjenester som sørger for å synkronisere bokmerkene mellom maskinene du måtte bruke. Jeg bruker Googles tjeneste for dette. Sjekk www.google.no for de ulike tjenester som Google kan tilby, blant annet dette med synkronisering av bokmerker (merk at det ikke er sikkert at dette vil fungere på arbeidsplassen hvis arbeidsgiver har lagt inn sperre for denne type tilpasninger).RSS-lesere
Mange nettsteder har en såkalt RSS-strøm
. Hvis jeg ønsker å følge med på New York Times sine hovedoverskrifter, behøver jeg ikke å gå inn på avisens nettside. Jeg legger derimot inn RSS-strømmen fra avisa enten inn i Bloglines eller som et bokmerke blant mine "favoritter.
Ønsker du å se hvorvidt jeg har lagt ut nye fotoer på Flickr, kan du enkelt gjøre det ved hjelp av RSS.
I en kunnskapssamfunn er det viktig å trene seg i raskt få oversikt i store informasjonsmengder og sile ut det som en vurderer som relevant og viktig. Å kunne utnytte RSS-verktøyet er en vesentlig digital ferdighet.
Bruk av søkemotorer, eksempel www.google.no
De fleste bruker kun ett søkeord når de søker, og får altfor mange treff. Det gjør at en bruker lengre tid enn ellers nødvendig, og eventuelt at en ikke finner det en kunne finne. Derfor, bruk konsekvent "avansert søk":
Hastighet/effektivitet
Elevene bør øves opp i å raskt identifisere fagsider innen et felt ved hjelp av avansert søk. De bør trenes opp til å raskt kunne formulere og oppsummere hovedsynspunkt som fremkommer på ulike nettsider.
Internett i motsetning til den tradisjonelle læreboka kan være en arena for somling, tilfeldig klikking på lenker uten systematikk, tilfeldig nettsøk (med bare ett søkeord og 10 000 treff, de fleste kikker bare på oppslagene på kanskje første og andre side). Elevene må trenes opp til at Internett også kan være en arena for målrettet og effektivt arbeid. Hvorfor ikke ha tester der de presses på tid, og der en "belønner" dem som har lært seg rasjonelle søke- og leseteknikker?
2. vurdering
Alle som bruker Internett, bør ha i ryggmargen en kritisk vurdering av alt nettbasert fagstoff som de anvender. Det er derfor jeg konsekvent sier til elevene at de viser manglende vurderingsevne når de bruker og (ærlig nok) oppgir at de bruker sider som Svenns skoleside. Foreløpig her viser jeg til oversikten over dette emnet som ligger på Utdanning.no (se skjermdump nedenfor)
Anvendelse
Her viser jeg til siden om kildebruk (om sitering, omskrivning, plagiering, fotnoter, litteraturlister osv.), men et kritisk spørsmål blir hvordan vi anvender det vi ved hjelp av ulike strategier, metoder og verktøy finner. Hvordan samler vi, bearbeider og organiserer strømmen av likt og ulikt vi eksempelvis fanger opp i vårt blogline-nett? Et mulig svar kan være at vi (enten vi er elever eller lærere) oppretter blogger enten det er rene fagblogger eller private blogger, skal en lage mer struktur vil det antakelig være mer hensiktsmessig å opprette wikier og der med utgangspunkt i læreplanene å lage strukturerer.
